Heii folkens!
Nå sitter jeg på et luksushotell i Erfoud, i kanten av Sahara, og skal snart sove. Jeg har vondt i både rumpe og hender etter å ha ridd i tilsammen ca 4 timer på drommedar i ørkenen.
Før vi kom til sanddynene den 22. Mars, besøkte vi en oase der vi gikk opp et fjell med masse steiner. Det var utrolig varmt så det ble tungt å gå, og vannet glemte jeg i bilen. Etterpå besøkte vi en nomadefamilie som bodde i ørkenen. Her fikk vi omvisning, pluss at vi fikk servert myntete og brød. Som takk for gjestfriheten til dama som bodde der, ga vi henne tips. Etter familien kjørte vi for å se på fossiler.
Etter en lang og humpete kjøretur gjennom steinete ørken, kom vi endelig frem til sanddynene. På et hotell der, fikk vi servert lunsj og te, pluss at vi fikk ca 1,5 timer fritid. Vi brukte tiden på ligretto og å plaste kameraene våre.
Så kom endelig tiden for å ri på kamel (drommedar). Jeg ble satt på en jeg kalte Kaizer Francis. Når Francis reiste seg, var det veldig rart fordi jeg ble først slengt fremover, så bakover. Etter kort tid fikk jeg veldig vondt i rompa. Så hendene. Måtte nemlig holde oss veldig godt fast, og jeg fikk en jernstang å holde i. Vi fikk se mye sand, og ikke alle kamelene oppførte seg like bra. Ei kalte sin for YOLO fordi den levde sitt eget liv. Etter en time i sandørken, kom vi endelig frem til leiren der vi skulle sove. Leiren var veldig fin. Den hadde vannklosset og dysj. Sengene og putene var harde men stemningen var fin. Rett før vi fikk middag, ble leiren invandert av en gjeng canadere som var veldig høylytte (og som kjørte til leiren). De satt ute å spiste, mens vi fikk mat inne i et telt. De mennene som jobbet der var utrolig koselige, og chill ift andre steder. Det var forsåvidt de som leide kamelene også. Etter solnedgangen (som vi ikke fikk sett pga skyer) var det bål og musikk utenfor området. Først spilte marokkanerene lokale melodier, men så fikk canaderne sjangs til å spille. De ødela den gode stemningen ved å synge vestlige sanger som Recking ball, Call me maybe osv. De var også ganske høylytte utover natta. Heldigvis dro de tidlig dagen etter.
Søndags morgen sto vi opp kl 06:10 for å få med oss soloppgangen. Den var veldig vakker. Til frokost sang vi bursdagssangen for Trine. Så måtte vi pakke og gjøre oss klar til turen videre. Kl 9 var vi av gårde. Vi vandret rundt i ca en time før vi nådde oasen som også var lunsjstedet vårt. Det er utrolig slitsomt for armene når kamelen går i nedoverbakke. Også det å gå av dem er stress. De legger seg med forbeina først, og det kommer brått! I oasen fikk vi et par timer fritid før mat. Så, i halv 2-tiden var vi klare til å gå til bilene. Vi ankom bilene etter ca 1,5 time, og det var et utrolig godt syn. Jeg skulle tipse kamelmannen og takke for turen, men han bare forsvant...
Så etter litt kjøring på vei og i skau, ankom vi hotellet. Vi ble mødt med lokal musikk, dans og show. Her også fikk vi te. Etter å ha fått rom, bestilte noen av oss masasje-time. Det var UTROLIG herlig etter to lange dager på kamel!
I morgen skal vi besøke noen gamle byer. Det blir bra.
Til neste gang!
Nå sitter jeg på et luksushotell i Erfoud, i kanten av Sahara, og skal snart sove. Jeg har vondt i både rumpe og hender etter å ha ridd i tilsammen ca 4 timer på drommedar i ørkenen.
Før vi kom til sanddynene den 22. Mars, besøkte vi en oase der vi gikk opp et fjell med masse steiner. Det var utrolig varmt så det ble tungt å gå, og vannet glemte jeg i bilen. Etterpå besøkte vi en nomadefamilie som bodde i ørkenen. Her fikk vi omvisning, pluss at vi fikk servert myntete og brød. Som takk for gjestfriheten til dama som bodde der, ga vi henne tips. Etter familien kjørte vi for å se på fossiler.
Etter en lang og humpete kjøretur gjennom steinete ørken, kom vi endelig frem til sanddynene. På et hotell der, fikk vi servert lunsj og te, pluss at vi fikk ca 1,5 timer fritid. Vi brukte tiden på ligretto og å plaste kameraene våre.
Så kom endelig tiden for å ri på kamel (drommedar). Jeg ble satt på en jeg kalte Kaizer Francis. Når Francis reiste seg, var det veldig rart fordi jeg ble først slengt fremover, så bakover. Etter kort tid fikk jeg veldig vondt i rompa. Så hendene. Måtte nemlig holde oss veldig godt fast, og jeg fikk en jernstang å holde i. Vi fikk se mye sand, og ikke alle kamelene oppførte seg like bra. Ei kalte sin for YOLO fordi den levde sitt eget liv. Etter en time i sandørken, kom vi endelig frem til leiren der vi skulle sove. Leiren var veldig fin. Den hadde vannklosset og dysj. Sengene og putene var harde men stemningen var fin. Rett før vi fikk middag, ble leiren invandert av en gjeng canadere som var veldig høylytte (og som kjørte til leiren). De satt ute å spiste, mens vi fikk mat inne i et telt. De mennene som jobbet der var utrolig koselige, og chill ift andre steder. Det var forsåvidt de som leide kamelene også. Etter solnedgangen (som vi ikke fikk sett pga skyer) var det bål og musikk utenfor området. Først spilte marokkanerene lokale melodier, men så fikk canaderne sjangs til å spille. De ødela den gode stemningen ved å synge vestlige sanger som Recking ball, Call me maybe osv. De var også ganske høylytte utover natta. Heldigvis dro de tidlig dagen etter.
Søndags morgen sto vi opp kl 06:10 for å få med oss soloppgangen. Den var veldig vakker. Til frokost sang vi bursdagssangen for Trine. Så måtte vi pakke og gjøre oss klar til turen videre. Kl 9 var vi av gårde. Vi vandret rundt i ca en time før vi nådde oasen som også var lunsjstedet vårt. Det er utrolig slitsomt for armene når kamelen går i nedoverbakke. Også det å gå av dem er stress. De legger seg med forbeina først, og det kommer brått! I oasen fikk vi et par timer fritid før mat. Så, i halv 2-tiden var vi klare til å gå til bilene. Vi ankom bilene etter ca 1,5 time, og det var et utrolig godt syn. Jeg skulle tipse kamelmannen og takke for turen, men han bare forsvant...
Så etter litt kjøring på vei og i skau, ankom vi hotellet. Vi ble mødt med lokal musikk, dans og show. Her også fikk vi te. Etter å ha fått rom, bestilte noen av oss masasje-time. Det var UTROLIG herlig etter to lange dager på kamel!
I morgen skal vi besøke noen gamle byer. Det blir bra.
Til neste gang!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar