God dagen.
Nå har vi endelig ankommet Dumka. 5 timer med tog og 1,5 time med bil tok det å komme seg frem. Når vi kjørte fra stasjonen til landsbyen, punkterte bilen, men det tok bare 5-6 min å skifte dekket. Men det er jo en opplevelse å punktere på veien i etdet fremmed land. Når vi ankom misjonssenteret hvor vi skal bo, fikk vi god indisk mat, før vi fikk rom. Etter en stund fikk vi en omvisning på området. Vi hadde ikke lov av politiet til å gå ut av området på både lørdag og søndag.
Søndag var også en ganske rolig dag. Vi ble servert frokost kl 8, og klokken 9.30 begynte gudstjenesten i kirken som ligger her på området. Gudstjenesten foregikk på santal, så vi skjønte ingenting. Vi ble ropt opp til presten for å presantere oss selv og synge en sang. Vi sang Kjære Gud jeg har det godt. Det var utrolig mange folk i kirken. Etter gudstjenesten hadde vi lunsj, så fri frem til kl 4, da vi skulle møte barna på hostellet til skolen på området. De viste oss rundt. De er ikke foreldreløse, bare at de bor langt vekke fra skolen. På kvelden hadde guiden vår, Trygve, bursdag, så han hadde invitert noen folk fra kirka. Det ble sang, dans og indisk snacks. Jeg fikk endelig smake samosa.
På mandag besøkte vi skolen som ligger på området. Da vi kom på skoleplassen, ble vi mødt med "good morning maam". Så utrolig søte og hyggelige folk! Etterpå stilte alle 900 elevene seg på rekke og rad for en morgensamling. Det minnet om millitæret. Vi ble presantert, fikk blomster og Trygve holdt tale. Så gikk vi rundt i klasserom i grupper. Noen steder gikk det som smurt. De stilte spørsmål, deltok og var engasjerte, mens andre steder var det kaotisk. Spesielt hos de minste. De ville ha autografer og vi fikk ta bilder. Følte oss som kjendiser. Noen steder sang v nasjonalsangen vår. Spørsmålene handlet om Norge -kultur og natur. Etter lunsj kom vi til Radio Dumka, en kristen radiokanal for santali-folket. Vi fikk innføring i hvordan de jobbet. Etter radioen fikk vi se byen. Masse folk og kuer i veiene. Vi fikk kjøre tuk-tuk. En veldig bra dag vil jeg si.
På tirsdag kjørte vi i 1,5-2 timer til en liten landsby. Veiene var under utvikling, så de var veldig humpete og bilen var uten demping. Vi besøkte aloe vera-plantasje der vi fikk prøve aloe vera. Noen smakte også på dem. Det er et alternativ til arbeid på steinknuseriet, og de drar inn mye penger på det. Det tar tre år fra såing til første høsting av planten. Etter plantasjen gikk vi til et guttehostel som tilhører en skole. Der ble vi møtt med sang og en dans/prosesjon inn til et slags kapell. Der gjorde vi mye av det samme som dagen før. Vi sang "vi gikk en tur på stien". Etterpå gikk vi til en misjonsskole der vi ble møtt med sang og prosesjon, fotvask og lunsj. God mat! En time etter mat møtte vi klassen. Der ble det spørsmål, sang og dans. Så bar det tilbake til Dumka i humpete bil.
Onsdag gikk også til utflukt. Vi kjørte i 1,5 time til benagaria mission. På vei til benagaria kjørte vi gjennom steinknuseriet som vi besøkte på fredag. Her var det utrolig mye støv i luften og grått landskap. På benagaria fikk vi te, møte elevene med misjonsskolen, omvisning, venting, åpne messe og lunsj. Santali-folket er ikke flinke til å snakke engelsk, så alt her i Dumka har gått på santali med oversettelse. Dermed forstår vi ikke mye. Blir da litt kjedelig. I tillegg har en av elevene svimt av idag og resten har merket stort på heten her borte. Etter at vi hadde vært der, kjørte vi til Mary and Martha Bible School. Her ble vi møtt med sang og dans. Spørsmål og info inne i klasserommet. Så ble vi vist rundt på plassen. Vi fik kjeks, te og vann før det begynte å bli mørkt og vi måtte kjøre tilbake til Bandojori-huset. En lang dag, men det ble opplevelser å ta med seg.
Torsdag reiste vi til et sykehus som ligger ca 30 min utenfor byen. Der var det også en sykepleierskole. Her fikk vi også en varm velkomst. Vi ble vist rundt på skolen og sykehuset. På mange måter kan en si at det har lavere standard enn på norske sykehus, men det er en ting de er bedre på - det er ingen passienter i gangen! Vi fikk servert god lunsj før vi kjørte tilbake til Dumka. Når vi kom tilbake fikk vi fri til å gå rundt i byen. Vi tok sykkelraxi til sentrum, det var spennende og morsomt. Stakkar syklist. Kvelden endte rolig på misjonshuset med (heftig) ligretto og te.
Fredag, siste dag i Dumka, besøkte vi ESAF. De arbeider med å få folk ut av steinindustrien og inn på andre prosjekter. De arbeider også for å forbedre forholdene i steinknuseriet med medisinsk hjelp, bedre lønn og sikkerhet. ESAF holder bla bambusprosjekt og steinkunstprosjekt. De dyrker bambus, sender spirer ut til landsbygder for at de kan la dem vokse og lage varer av dem. Vi fikk se både åkre og vevarbeid. De lagde utrolig mye fint. Steinkunsten formet steiner til fine objekter, som lysestaker. Dette er sikkert arbeid. Det er dette prosjektet Normisjonens Kompis støtter for tiden. For mer info sjekk www.acta.as/kompis. Vi fikk dessverre ikke besøke steinknuserverket, da det var opptøyer ang lønn. Men vi kjørte gjennom det på onsdag, så vi har sett det, men fikk ikke tatt bilder. Resten av dagen gikk med på ligretto og pakking. I morgen må vi opp tidlig for å kjøre til toget.
Dersom dere vil følge med på hvordan vi har det, utenom mine få innlegg kan dere gå inn på www.globalpaatur.blogspot.com
Kolkata, here we come again.
Nå har vi endelig ankommet Dumka. 5 timer med tog og 1,5 time med bil tok det å komme seg frem. Når vi kjørte fra stasjonen til landsbyen, punkterte bilen, men det tok bare 5-6 min å skifte dekket. Men det er jo en opplevelse å punktere på veien i etdet fremmed land. Når vi ankom misjonssenteret hvor vi skal bo, fikk vi god indisk mat, før vi fikk rom. Etter en stund fikk vi en omvisning på området. Vi hadde ikke lov av politiet til å gå ut av området på både lørdag og søndag.
Søndag var også en ganske rolig dag. Vi ble servert frokost kl 8, og klokken 9.30 begynte gudstjenesten i kirken som ligger her på området. Gudstjenesten foregikk på santal, så vi skjønte ingenting. Vi ble ropt opp til presten for å presantere oss selv og synge en sang. Vi sang Kjære Gud jeg har det godt. Det var utrolig mange folk i kirken. Etter gudstjenesten hadde vi lunsj, så fri frem til kl 4, da vi skulle møte barna på hostellet til skolen på området. De viste oss rundt. De er ikke foreldreløse, bare at de bor langt vekke fra skolen. På kvelden hadde guiden vår, Trygve, bursdag, så han hadde invitert noen folk fra kirka. Det ble sang, dans og indisk snacks. Jeg fikk endelig smake samosa.
På mandag besøkte vi skolen som ligger på området. Da vi kom på skoleplassen, ble vi mødt med "good morning maam". Så utrolig søte og hyggelige folk! Etterpå stilte alle 900 elevene seg på rekke og rad for en morgensamling. Det minnet om millitæret. Vi ble presantert, fikk blomster og Trygve holdt tale. Så gikk vi rundt i klasserom i grupper. Noen steder gikk det som smurt. De stilte spørsmål, deltok og var engasjerte, mens andre steder var det kaotisk. Spesielt hos de minste. De ville ha autografer og vi fikk ta bilder. Følte oss som kjendiser. Noen steder sang v nasjonalsangen vår. Spørsmålene handlet om Norge -kultur og natur. Etter lunsj kom vi til Radio Dumka, en kristen radiokanal for santali-folket. Vi fikk innføring i hvordan de jobbet. Etter radioen fikk vi se byen. Masse folk og kuer i veiene. Vi fikk kjøre tuk-tuk. En veldig bra dag vil jeg si.
På tirsdag kjørte vi i 1,5-2 timer til en liten landsby. Veiene var under utvikling, så de var veldig humpete og bilen var uten demping. Vi besøkte aloe vera-plantasje der vi fikk prøve aloe vera. Noen smakte også på dem. Det er et alternativ til arbeid på steinknuseriet, og de drar inn mye penger på det. Det tar tre år fra såing til første høsting av planten. Etter plantasjen gikk vi til et guttehostel som tilhører en skole. Der ble vi møtt med sang og en dans/prosesjon inn til et slags kapell. Der gjorde vi mye av det samme som dagen før. Vi sang "vi gikk en tur på stien". Etterpå gikk vi til en misjonsskole der vi ble møtt med sang og prosesjon, fotvask og lunsj. God mat! En time etter mat møtte vi klassen. Der ble det spørsmål, sang og dans. Så bar det tilbake til Dumka i humpete bil.
Onsdag gikk også til utflukt. Vi kjørte i 1,5 time til benagaria mission. På vei til benagaria kjørte vi gjennom steinknuseriet som vi besøkte på fredag. Her var det utrolig mye støv i luften og grått landskap. På benagaria fikk vi te, møte elevene med misjonsskolen, omvisning, venting, åpne messe og lunsj. Santali-folket er ikke flinke til å snakke engelsk, så alt her i Dumka har gått på santali med oversettelse. Dermed forstår vi ikke mye. Blir da litt kjedelig. I tillegg har en av elevene svimt av idag og resten har merket stort på heten her borte. Etter at vi hadde vært der, kjørte vi til Mary and Martha Bible School. Her ble vi møtt med sang og dans. Spørsmål og info inne i klasserommet. Så ble vi vist rundt på plassen. Vi fik kjeks, te og vann før det begynte å bli mørkt og vi måtte kjøre tilbake til Bandojori-huset. En lang dag, men det ble opplevelser å ta med seg.
Torsdag reiste vi til et sykehus som ligger ca 30 min utenfor byen. Der var det også en sykepleierskole. Her fikk vi også en varm velkomst. Vi ble vist rundt på skolen og sykehuset. På mange måter kan en si at det har lavere standard enn på norske sykehus, men det er en ting de er bedre på - det er ingen passienter i gangen! Vi fikk servert god lunsj før vi kjørte tilbake til Dumka. Når vi kom tilbake fikk vi fri til å gå rundt i byen. Vi tok sykkelraxi til sentrum, det var spennende og morsomt. Stakkar syklist. Kvelden endte rolig på misjonshuset med (heftig) ligretto og te.
Fredag, siste dag i Dumka, besøkte vi ESAF. De arbeider med å få folk ut av steinindustrien og inn på andre prosjekter. De arbeider også for å forbedre forholdene i steinknuseriet med medisinsk hjelp, bedre lønn og sikkerhet. ESAF holder bla bambusprosjekt og steinkunstprosjekt. De dyrker bambus, sender spirer ut til landsbygder for at de kan la dem vokse og lage varer av dem. Vi fikk se både åkre og vevarbeid. De lagde utrolig mye fint. Steinkunsten formet steiner til fine objekter, som lysestaker. Dette er sikkert arbeid. Det er dette prosjektet Normisjonens Kompis støtter for tiden. For mer info sjekk www.acta.as/kompis. Vi fikk dessverre ikke besøke steinknuserverket, da det var opptøyer ang lønn. Men vi kjørte gjennom det på onsdag, så vi har sett det, men fikk ikke tatt bilder. Resten av dagen gikk med på ligretto og pakking. I morgen må vi opp tidlig for å kjøre til toget.
Dersom dere vil følge med på hvordan vi har det, utenom mine få innlegg kan dere gå inn på www.globalpaatur.blogspot.com
Kolkata, here we come again.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar